Gravferdstale, Hamre kyrkje, med utgangspunkt i LeonardsCohens Halleluja og salmen Deilig er jorden
Kjære Far, brødre, svigerinner, barnebarn, familie, venner og alle vi som er samlet her i dag ved Mors båre – En lang pilegrimsreise er ved veis ende på denne Jorden. Nå går Mors reise videre til annet sted, et godt og vakkert sted kalt Paradis i salmen Deilig er jorden. Mor har endelig fått fred nå etter lengre tids sykdom med mye smerte og lidelse før hun sovnet stille inn på lørdag.
Til preludium hørte vi i dag en norske gjendiktning Leonard Cohanes sang «Halleluja». Fra den hørte vi strofen:
«Får tru det finns ein Gud ein stad
Hans kjærleik vil eg gjerne ha
Så annleis enn den jordiske eg kjenner
Det er ikkje eit skrik i natt, eit søk etter ein sjeldan skatt, Det er eit kaldt og rådvilt halleluja»
Det siste året Mor levde tror jeg hun mang en gang kan ha kjent på den fortvilelsen som som kommer til uttrykk i sangen Halleluja. Med kreftsykdommen fulgte det ene etter det andre – Noen ganger tror jeg Mor kan ha kjent på hvordan Job i de gamle Bibelske tekstene hadde det, når hun ba til Vår Herre om å slippe mer lidelse. Cohen forteller oss, uten å bli sentimental, at vi ikke skal overgi oss til bunnløs fortvilelse – Vi skal ikke gi opp håpet, men holde ut i møte med en grusom verden full av lidelse. Hellig eller ødelagt, det er fortsatt halleluja.
Den britiske biskopen Nick Bainas har uttalt en gang til BBC at Leonard Cohen reddet ordet halleluja fra å være bare et religiøst ord. Ifølge biskopen har Cohen faktisk hadde forstått Bibelen riktig på en måte som noen kristne ikke gjør: det vil si at han forsto at det virkelige menneskeliv – til og med «heltene» i Bibelen som David og Samson – er dypt tvetydig. Mens noen kristne mener at vi til enhver tid må prise Gud og fortelle ham det vi tror han ønsker å høre fra oss, fremstiller den bibelske historien virkelige mennesker som trenger å bringe hele sitt levde liv til Gud. Cohen synger om «det ødelagte og det hellige halleluja».
«Dei syng ditt namn omkring på jord, om kjærleiken i fine ord men med eit skremt og sårbart halleluja».
Det kan fremstå som malplassert og helt feil å synge «Deilig er jorden» når et mennesker vi er så uendelig glade i dør av en så grusom sykdom som kreft. Og hvordan kan vi synge deilig er Jorden samtidig som krigen i Ukraina raser og etterlater seg død, fordervelse, ødeleggelse i et ufattelig omfang som ikke har sett i Europa siden andre verdenskrig? Det er nettopp nå skal synge Deilig er jorden, høyere og kraftigere enn noen gang før. For denne salmen ble opprinnelig ikke skrevet som en vakker og koselig julesang. Den ble skrevet som en ren protestsang, som en fredsalme etter den voldsomme krigen i Slesvig-Holstein mellom Danmark og Tyskland i 1850. Salmedikteren Ingemann ville minne oss om at Jorden også et godt sted å leve selv mye ondskap og ledelse får utfolde seg på Jorden.
Det er vemodig og trist å ta farvel til en som vi har vært så glad i, som vi har vært så mye for så mange, som vi har så mye å takke for som Mor. Allikevel oppfordrer salmen oss til se og å erkjenne at livet har også mange gode dager. Livet på Jorden kan gi oss fantastiske opplevelser i naturen, så vel som innen kunst og kultur. Vi kan oppleve vakre solnedganger og glede oss over å dele himmelske måltid i gode venners lag. Alle som har vært til bords hos Mor har erfart at der manglet det ikke noe på bordet av kaker, lefser, kaffe og annen god mat. Gode opplevelser er en del av Guds gode vilje for Skaperverket. Og som det ikke var nok skapte Vår Herre en vakker himmelhvelvning over det hele for å gjøre Skaperverket komplett.
«Slekter skal følge slekter gang» – I begravelser som i barnedåp blir dette perspektivet svært tydelig. Noen kommer inn i tiden mens andre går ut av tiden. To uker før Mor døde giftet Mors eldste barnebarn seg og en ny familie ble stiftet i slekten. Da Mors eneste jentebarnebarn ble døpt gikk det bare vel 2 uker før hennes morfar døde. Det er livets gang at noen blir født og noen dør – På samme måte som når vi gleder oss over å hver gang et barn bæres til dåpen er det vemodig og trist å si farvel til de som dør og går ut av tiden. «Tider skal komme, tider skal henfare.» Tiden er ikke noe som løper fra oss, men tiden kommer til oss forteller salmen. Vi som lever i dag i vår tid er kun et ledd i rekken av de døde, levende og enda ikke fødte …
Gjennom salmen tegnes et bilde av vårt liv på Jorden som en pilegrimsreise hvor Paradis er målet for reisen. Døden er ikke det endelig stoppested, vi skal videre til noe annet, til noe fint. Det er en sentral tanke i den kristne tro. Fra livets begynnelse til livets slutt, erfarer vi som pilgrimmer at livet kan by på motbakker som nedoverbakker. Noen ganger kan det virke som om vi vandrer i dødsskyggens dal hvor alt håp om en gang å komme frem oppleves å være er helt ut av syne. Mens andre ganger når vi frem til fjelltoppen og storslått utsikt over landskapet utfolder seg rett foran våre føtter. Brått var alt slit, blod, svette og tårer verdt strevet når pilgrimmen endelig kommer frem til målet en hadde satt seg. Mang en gang har nok Mor og Far delt den samme opplevelsen som pilgrimmene når de var på vandring i skog og mark og på fjellet på Osterøy på let etter turorienteringsposter.
Jeg vil tro at mange av oss som er her i dag kan bekrefte at Mor gjennom sin gjerning på Jorden gav et solid bidrag til å gjøre livet og hverdagen litt bedre for så mange gjennom alt det hun var og det hun gjorde. Ved første øyekast kan synes det som om salmedikteren til Deilig er jorden kun er opptatt av livet på Jorden. Men det er feil. Han tar utgangspunkt i Jorden og ender i Paradiset. Salmedikteren vil fortelle oss at det er Frelserens komme til jorden som gjør at jorden er fager. Det ble tent et håp for menneskeheten da Gud ble menneske, gjennom Jesus død og oppstandelse. Vi er ikke forlatte plagede sjeler overlatt til meningsløs lidelse og død. Salmen forkynner et gledesbudskap med en fredshilsen til mennesket midt inn i vår urolige og vanskelige verden. På Betlehemsmarkene en Julenatt for lenge siden sang englene pilgrimmenes sang for første gang:
” Fred over jorden, menneske, fryd deg, oss er en evig Frelser født!”.
Halleluja, halleluja, halleluja …
T: Leonard Cohen – BM O & M: Ole Paus – NN O: Kristoffer Foldøy
Halleluja
Eg høyrde dempa song min ven,
som David song til himmelen.
Men du er ikkje glad i musikk, er du?
Med songen kom og løfta opp, ein moll som datt, ein dur mot topp,
Ein fryktsom konge skreiv sitt Halleluja:
Halleluja….
Jo min ven, eg har vore her før
Har trødd kvart golv, har prøvd kva dør
Eg budde her aleine før du kom hit.
Dei syng ditt namn omkring på jord, om kjærleiken i fine ord
men med eit skremt og sårbart halleluja
Det var ein gong du tok meg med
Det var så høgt og langt der ned,
Og då var det for seint å snu tilbake
Eg huskar mine hjarteslag, du fylte opp, vi var i lag ,
og alt eg kunne sei var halleluja
Får tru det finns ein Gud ein stad
Hans kjærleik vil eg gjerne ha
Så annleis enn den jordiske eg kjenner
Det er ikkje eit skrik i natt, eit søk etter ein sjeldan skatt,
Det er eit kaldt og rådvilt halleluja
Eg gjorde mitt, det strakk `kje til
Det enda med eg gjekk meg vill
Eg seier sant at deg vil eg `kje narra.
Og sjølv om reisa den vart lang, står eg framføre Herrens song
Og alt eg har på tunga er Halleluja
Deilig er jorden
T: B. S. Ingemann – M: Schlesisk melodi
Deilig er jorden,
prektig er Guds himmel,
skjønn er sjelenes pilgrimsgang.
Gjennom de fagre
riker på jorden
går vi til paradis med sang.
Tider skal komme,
tider skal henrulle,
slekt skal følge slekters gang.
Aldri forstummer
tonen fra himlen
i sjelens glade pilgrimssang.
Englene sang den,
først for markens hyrder;
skjønt fra sjel til sjel det lød.
Fred over jorden,
menneske fryd deg.
Oss er en evig Frelser født
Siste kommentarer