Ny Hammersborgstunell til 10 milliarder?

Men for den som ikke har lest seg opp på saken må dagens tunnel lenger ned i bakken fordi den går rett under det nye Regjeringskvartalet. 22/7 2011 skjedde det som ingen trodde ville skje. Derfor har krav til sikkerhet blitt satt ekstremt høyt for det nye kvartalet. Det skal blant annet ikke være mulig å kjøre midt under kvartalet med en lastebil full av sprengstoff og forvolde skade.

Noe har tatt til ordet for at man kan bare droppe hele tunellen da det ikke er bruk for den i en fremtidig bilfri by. Gid det var så enkelt – Den såkalte Ring 1 som forbinder Sentrum Vest og Øst er en sentral trafikkåre for trafikk i indre by, særlig næringsdrivende, men også viktig for rutebusser til og fra sentrum. Sist men ikke minst har den avgjørende stor verdi for nødetatene når det står om minutter. Disse kan ikke kjøre rundt hele sentrum og eller brøyte seg frem gjennom trange gater med mange myke trafikanter og trikker.

Selv om trafikken vil trolig synke kan den følgende anekdote fortelle oss noen å tenke langsiktig for hundre og tenke det utenkelige. I forbindelse med med oppgradering av Torggate oppdaget Bymiljøetaten at de tyske okkupantene på 1940-tallet hadde støpt en heftig betongplate flere hundre meter lang i tilfelle det var behov å rulle inn i byen med tanks. (Det hører med til historien at den måtte bort fordi Byantikvaren mente å heve gata med 10 cm ville ødelegge gatas historiske preg. ). Altså – Vi må planlegge og bygge for det utenkelige, også i fredstid. Derfor trenger vi Vaterlandstunellen også i fremtid fordi den har en viktig funksjon i hovedstaden.

Hvor mange kjører gjennom denne tunellen – Vel, ganske mange kjøretøy til å være en «mindre» trafikkert veg i Oslo… 17 500 kjøretøy i døgnet. Det vil si sammenlignet med Vestlandet kjører det like mange gjennom denne tunellen som over Norhordalandsbrua nord for Bergen, som igjen er blant de ti mest trafikkerte strekningen på Vestlandet. Bare nevner det…

Kilder: 

Ferjefri E39

Ring 1 Hammersborgtunnelen og Vaterlandtunnelen | Statens vegvesen

Vi kjenner alle til den særdeles tragiske saken med lektor Clemens Saers som ble skadet for livet i Osloskolen. Det ble en vond sak som gikk år etter år hvor lektorens egen arbeidsgiver, Oslo kommune, nektet å ta ansvar. Det endte som kjent med at Byrådet ble overkjørt og pålagt av et flertall i Oslo bystyre å gi Saers en unnskyldning og oppreisning. Sentralt i denne saken har vært mangel på innsyn i relevante saksdokumenter og hensynet til personvern. På grunn av taushetsplikten ble ikke lektor Saers informert om at han hadde en potensielt svært voldelig elev.

Det kunne ha vært en elev i grunnskolen, så vel som i ungdomsskolen eller den videregående skolen i Oslo, som hadde blitt utsatt for vold og skadet eller drept. Tiltagende antall episoder med vold og trusler i Osloskolen kombinert med stadig sterkere reaksjoner på snitching tilsier at risikoen øker for at noe tragisk kan skje og at både elever, lærere og andre ansatte kan bli påført fysiske så vel som psykiske skader som de må leve med livet ut. Hva kan politikerne gjøre med det?

Det finnes rutiner for at det skal iverksettes aktivitetsplaner i skolen når alvorlige hendelser finner sted. Det finnes elev- og mobbeombud for elevene i skolen og det finnes både verneombud på arbeidsplassene og sentralt varslingsråd i Oslo kommune for alle ansatte. Men er disse rigget for å håndtere vold og trusler? Har dagens instanser virkemidler for å kunne følge opp ledelsen ved den enkelte skole med adekvate tiltak både i forhold til elevene og de ansatte? Hva når skoleetaten og Oslo kommune som organisasjon svikter sitt lovpålagte ansvar?

Hensynet til personvern, både for gjerningsperson og offeret, er en sentral fellesnevner som gjør det svært vanskelig å håndtere volds- og trusselsaker, både for skoleledelsen og de involverte partene. En er prisgitt at de som har tilgang på informasjon gjør de riktige vurderingene til enhver tid og at de følger opp i tide. Men de som sitter med ansvaret får aldri evaluert om de gjør en god eller dårlig jobb, om det finnes et læringspotensial. For de involverte kan uvissheten som de må leve med være vel så stort påkjenning som å leve med det som har hendt.

Det finnes i dag ikke instanser i Osloskolen som har mandat og krav på taushetspålagt informasjon som kan se skoleledelsen i kortene, eller skoleetaten for den del. Fra en hendelse finner sted til det blir en eventuell sak i det sentrale varslingsrådet kan det gå forholdsvis lang tid. Det finnes heller ikke noe støtteapparat for de involverte, verken for gjerningspersonen eller offeret. Mobbeombudets oppgave er først fremst å være en rådgiver og å bistå med å løse konflikter. Om eleven eller dens foresatte ikke opplever å bli sett og hørt i møte med skoleledelsen eller at en er utsatt for særdeles grov vold som burde vært politianmeldt, er det kun ressurssterke foreldre som har råd til dyre advokater.

Det pågår i disse dager en sak i mediene hvor det har kommet frem at det er et stort behov for et eksternt varslingsorgan for politiet som skal operere helt uavhengig av politietaten. Det har rett og slett blitt så helsefarlig å varsle i politiet sies det. Det er kun et eksternt organ med vide fullmakter, rett til innsyn i taushetsbelagt informasjon og tilgang på adekvate virkemidler til å undersøke og etterforske saker på selvstendig grunnlag, som kan få bukt med ukultur i politietaten, hevdes det. Selv om Osloskolen har et helt annet formål enn politiet, finnes det relevante fellesnevnere som er verdt å vurdere.

Skoleledelsen trenger å få fortløpende tilbakemelding og støtte om hvorvidt de har handlet rett. Men hensynet til personvern er til hinder for at dagens instanser kan gi dem det. For at konflikter og ukultur som snitching ikke skal få eskalere og bli uhåndterlig er det særdeles viktig at det settes inn tiltak så tidlig som mulig. For at en elev skal oppleve at det nytter å si fra om voldshendelser og trusler er det viktig at den enkelte erfarer at den blir sett og hørt snarest mulig. Rettsvernet tilsier også at en gjerningsperson som har blitt utpekt skal få sin sak vurdert grundig dersom en har blitt utpekt på feil grunnlag som følge av en misforståelse eller som følger mangel på informasjon.

Det bør derfor vurderes å etablere et varslingsombud for alle elever og ansatte i Osloskolen som kan bistå på et så lavt nivå som mulig før hendelser har begynt å eskalere. Dette ombudet bør få vide fullmakter til å innhente all relevant informasjon fra åpne kilder så vel som taushetsbelagt informasjon. På selvstendig grunnlag må dette ombudet kunne utarbeide en «second opinion». Det må også få mandat til å politianmelde og eller sende bekymringsmelding til barnevernet ved voldshendelser på vegne av offeret. Sist, men ikke minst må det også ha anledning til å pålegge skolen lokalt så vel som skoleetaten å iverksette konkrete tiltak når det er nødvendig.

Det handler om våre barns fremtid, som kan få en alvorlig knekk om ikke uønskede hendelser og voksende ukultur håndteres og løses snarest mulig. Osloskolen har mange tusen fantastiske lærere, skoleleder og andre ansatte som gjør en uvurderlig viktig jobb hver eneste skoledag. Alle, uansett om en er elev, foresatt eller ansatt i Osloskolen skal oppleve at skolemiljøet og arbeidsplassen er trygg. Alle skal oppleve å bli sett og hørt og bli tatt på alvor uansett om det er en stor eller liten hendelse. Derfor trenger Osloskolen et eksternt varslingsombud som kan være sparringspartner og hjelp når andre ordinære instanser kommer til kort og trenger assistanse.

Innlegget er også publisert på nettstedet Minerva.no