«Vi er alle sosialdemokrater» uttale Ap-politikeren Einar Førde en gang i det forrige århundre. Jeg ser ikke bort fra at han har et poeng der når jeg hører og leser sindige borgerlige velgere og politikere uttale seg om Skatteutvalgets forslag til ny skattereform.
For er det en Statlig oppgave å subsidiere småkapitalister opp over ørene som overinvester i passiv kapital i form av boliger og hytter? Og hva skjer med limet i samfunnet når avgrunnen mellom de som er innenfor og de som er utenfor boligmarkedet blir for stor?
Selveierprinsippet er viktig – Det er en eldgammel tanke i det norske samfunnet like gammel som odelsloven om at å eie sitt eget gårdsbruk eller bolig skaper frie bønder og borgere. Men, alt med måte som Kåre Willoch ville ha sagt det. Det som etterkrigsgenerasjon ikke så, men burde ha tenkt på er at for mye kapital i bundet i bolig og hytter kan medføre en gedigen opphopning av passiv kapital og overforbruk av ressurser, herunder dyrkbar mark og natur, til boligformål og hytter? Og når en legger til Ola og Kari Nordmanns iver etter å pusse opp har det med de store oljeinntektene de siste 50 årene blitt ganske så mange milliarder som har blitt investert i boliger, hytter og næringsbygg. Er dette bærekraftig i det lange løp?
Det skal ikke utelukkes at Skatteutvalget har sett til Danmark når de har arbeidet med sine forslag til skattereform. Danmark som ikke har store oljeinntekter, er helt avhengig av å ha et velfungerende næringsliv, herunder landbruk, som skaper overskudd nok til å finansiere velferdssamfunnet. I likhet med Norge har Danmark så vidt jeg har skjønt et begrenset antall store internasjonale bedrifter og ellers som i Norge er de helt avhengig av at tusenvis av små og mellomstore bedrifter har tilgang på kapital og som kan skape innovasjon og nye arbeidsplasser. Tror det eller ei, men i Danmark er det bred politisk konsensus om at det skal være skatt på all avkastning av kapital, uavhengig av det er aktiv eller passive kapital, altså eiendom og boliger. Derfor har man skatt både på grunnen som man eier og en skatt på hele eiendommen med bygningene. Jordskatten tilfaller kommunen mens eiendomsskatten tilfaller Staten. Se vedlagt artikkel om hvordan beskatning av eiendom fungerer og legg merke til begrunnelsen:
Det kan her være verdt å merke seg at man omtaler det ikke som skatt på fordel av å eie sin egen bolig – Man forstår det som en tenkt avkastning på kapitalen som er investert i eiendommen. Det er selvsagt lagt inn en rekke formidlende omstendigheter både i forhold til borettslagsleiligheter og ekstra rabatt for pensjonister osv. Jeg tenker det er en god og riktig tanke – All avkastning på kapital skal beskattes – Ikke kapitalen eller formuen i seg selv, men avkastningen. Noen arbeider og skatter av det man tjener – Noen investerer i noe og betaler skatt på overskuddet av den virksomheten. Dermed vil hver enkelt skatteyter ha et reelt valg om en vil overinvestere i bolig eller om man vil klare seg med noe mindre og heller skyte inn kapital i et innovasjonsfond eller lignende.
Skatteutvalget forslag er derfor en konstruktiv innfallsvinkel for å unngå overinvesteringer i boliger og hytter samtidig som man begrenser det å bygge ned kulturlandskapet og natur. Når man anordner skattesystemet som i Danmark, kombinert med en progressiv beskatning hvor skatten øker med inntektene, vil en i sum kunne skape en dynamikk hvor kapital frigjøres til innovasjon og nyskaping av arbeidsplasser. Dessuten vil også redusere risikoen at mange blir sittende med store boliger når man ikke lenger har behov for det i alderdommen og eller ikke har de inntektene som kreves for å betale for skatt på investert kapital. Akkurat som en leietager må finne seg noe rimeligere når en blir pensjonist vil skatt på avkastning på boligkapital bidra til eldre raskere avhender store boliger til yngre generasjoner som gjerne har familie og hjemmeboende barn. For mange eldre vil det være en befrielse i å slippe ansvaret for vedlikehold å disponere en stor eiendom lengst mulig når man verken har helse eller økonomi til det.
Sist, men ikke – Minst – Man trenger ikke arveskatt dersom man innrømmer trygdede og eldre utsatt skatt på avkastning på boligkapital til man dør. I så tilfelle vil Staten først få sin del av utestående skatt før resterende overskudd ved salg av eiendom fordeles mellom arvingene. Dermed unngår en å beskatte familiebedriften slik som med arveavgift. En vil også kunne trekke inn boligkapital som følge flaks ved kjøp av bolig i og rundt de store byende som har hatt en eventyrlig prisutvikling de siste 50 årene. Det er for tiden ganske mange arvinger som overtar enorme boligformuer fordi standard husbankhus fra 1960-70-tallet har steget eksepsjonelt i verdi i sentrale strøk. I dag bidrar det til å skape en stor kløft mellom de som har foreldre som kan bistå finansielt sitt barn til å kjøpe bolig samt at arven i seg selv vil skape en enda større grøft mellom som er innfor og utenfor.
Så – Å legge til rette for et hensiktsmessig skattesystem som gjør det lønnsomt å arbeide og å investere i etablering av nye arbeidsplasser bør være god Høyre-politikk. Vi er for privat eierskap og privat verdiskapning – En annen anordning av skatteregimet i Norge som nærmer seg den danske modellen kan bidra til å styrke det. Selv om vi har vært tydelig på at selveierprinsippet i forhold til boliger har fungert i mange tiår bør vi ikke være fremmed for å se at det har sine begrensinger og at det kan være på tide å tenke nytt. Vi bør derfor ønske en ny skattereform velkommen da hovedpoenget er ikke å øke det samlede skatte- og avgiftstrykket men å finne frem til mer hensiktsmessige anordning som er tilpasset dagens utfordringer. Det grønne skiftet som følge av klimaendringene vil også utfordre oss til å innordne skatter og avgifter på en annen måte enn det som har vært en selvfølge frem til i dag, slik også Skatteutvalget foreslår.
Skatteutvalget: interessant, problematisk og trolig virkningsløst
Siste kommentarer