Den siste dagen er ofte den lengste dagen fordi man er sliten og mett på musikk. Denne dagen bød på mange blanda drops og minst et høydepunkt.
lodkvalt – Tja – Ifølge forhåndsomtalen skulle de levere full gass og null brems. Og det gjorde de det lille jeg hørte. Trommisen slo så hardt han kunne på trommene, gitaristene lagde så mye støy de maktet og vokalen brølte så forvrengt og mye den klarte at det ble mer en blackmetal performance enn konsert. Men dog, de er unge og lovende og det er visst sånn det skal låte ifølge de som forstår seg på det.
Alcest – Fransk post-metal/rock. Litt lavmælt solid gitarbasert låter akkompagnert av en vokal som tidvis ble litt borte underveis. I Alcest tilfelle er det nettopp vokalen som gir låtene sting og bærer melodiene slik at det fremstår storslagent og vakkert. Til slutt leverte de en suveren lang låt som endte opp i et stort crescendo slik post-rock ofte skal gjøre. Nydelig levert, takk til det franske bandet. Dagens høydepunkt definitivt.
Metteson – Solid pop med tydelig Abba-sound på internasjonalt nivå levert av en kommende stor norsk artist. Bandet, danserne og vokalisten levert energisk pop med solid beat og heftig moves. Metteson levert et forrykende show som burde fått en større scene enn Sirkus. Publikum fikk det de kom for og stemningen var god. Hører gjerne mer av Metteson!
INTER ARMA – Blackmetal! Mindre melodiøst og mer aggressivt lovet forhåndsomtalen. Det kan en vel trygt si at det ble både heftig og repeterende. Trommisen slo hardt og tett og gitaristene leverte de sammen akkordene som om de kunne bare tre grep. Vokalisten sang, eller brølte et eller annet uforståelig. Men bandet leverte en nydelig metal-ballade som beviste de er alle svært dyktige musikere som kan sitt fag. Tror min dose blackmetal ble definitivt mettet for denne gang. De kom, bråket fælt og leverte det de skulle.
Jenny Hval – Behagelig art-pop, nydelig vokal og behagelig låter. Underfundige tekster ruller over skjermen i bakgrunnen sammen med ulike kunstneriske visuelle uttrykk. Det bidrog til å komplettere musikken som art-pop. Dessverre opplever jeg at låtene manglet litt trøkk, en punch som løfter konserten og gjør den til en minnerik opplevelse. Jeg mener å huske Jenny Hval har en del sterke låter som jeg savnet. Skulle gjerne hørt henne i en mindre sal da Amfiet ble altfor stort for Jenny Hval – Vi mistet intimiteten som hun inviterer til.
First Aid Kit – Svensk sing-songwritere med en tydelig country-inspirert vokal. Det fløt lett og ledig i sommervarmen, behagelig å høre på. De leverte absolutt, godt driv, men det ble rett og slett monotont i lengden. Låtene varier så lite at det er vanskelig å skille den ene låten fra den andre. Men det var tydelig at publikum koste seg og likte det de hørte. Passet godt til en rolig lørdag hvor festivalen skal gå inn for landing.
Honningbarna – Punkrock, skramlerock? De spiller med en utrolig herlig energi og leverer den ene kraftlåten etter den andre. Ikke godt å si hva de synger om men ifølge de som har smuglyttet er tekstene nokså grove. Joda, bandet leverte men mangler det lille ekstra som gjør at det er interessant å høre på i lengden.
AURORA – Vidunderbarnet fra Os ved Bergen har blitt en mer moden artist. Hun entrer scenen majestetisk til en nydelig lyssatt scene. Aurora synger som en engel fra en annen galakse – Uendelig vakkert smyger hver tone ut som kan få nakkehårene til å reise seg. Vi presenteres for en rekke nye låter fra den siste utgivelsen og hun har mye på hjertet som hun skal fortelle om. Dessverre er det tydelig at Aurora ikke klarer å kommunisere med hele publikum. Halvparten lytter andektig uten at det tar helt av mens resten ser ut til å være på fest på en annen planet hvor noe spiller feil musikk. I en annen setting kun en konsert med Autora vært fantastisk.
Kvelertak – Hardtslående punkrock band fra Rogaland som er kjent for å levere forrykende konserter. Heftige gitarriff, lange gitarsoler, intens driv kun avbrutt av Ivar Nikolaisen tørrvittige kommentarer. Bål, flammer og gnistregn hører med til en vanvittig konsert signert Kveltrak. Låtene gled bra, ikke de store variasjoner, men det er tydelig at bandet koser på scenen og har det gøy når de spiller. I passe mengder er Kvelertak ålreit å høre på. Og morsomme når de spiller live.
Summa summarum har det her vært tidenes booking til Øyafestivalen. Nok en gang har festivalen vist hvorfor den er den største og viktigste festivalen i Norge. Gjennomføring av festivalen har vært proff fra begynnelsen til slutt, passe mye kø, nok mat og drikke og uendelig mengder med bra musikk. Øya har levert nok en gang. Tusen takk.
Det forventes ikke at de klarer å være like heldig med booking av artister også neste år. Men vi forventer at de lærer av evalueringen for i år forhold til punkter til forbedring. Det som har vært tydelig i år er det som mediene blant annet har skrevet om, nemlig plasseringen av ulike artister på de scenene som en har til disposisjon. Noen ganger ble det altfor tydelig at feil artist stod på feil scene. Jenny Hval forsvant på den store scene i Amfiet, Autora kommuniserte ikke med publikum med det formatet som Amfiet innbød til. Og artister som Mettesson, Suede og Kvelertak hadde kommet bedre til rette på en scene som Amfiet.
Det er selvfølge uendelig mange hensyn som skal tas hensyn til når det bookes. Hvilke artister som kan bookes er den største utfordringen. Deretter skal det tilpasses festivalens profil og budsjett osv. Men det er allikevel noen refleksjoner man gjør seg når man kjenner til en del artister som ikke var der i år. Og det er ikke fordi jeg personlig har disse som favoritter som sådan, men fordi de er store norske artister i og utenfor Norge.
Apoptygma Berzerk ved Stephan Groth har i flere tiår var et stort band i Europa innen sjangeren EBM, synth. De spilte på Øya i år 2000, men siden ikke. For de som har opplevd dem live kan alle skrive under på at de kan levere forrykende konserter som ville fått Sirkus til å koke på Øya. Dette bander har en appell langt utenfor kjernefansen som ville fått publikum på Øya virkelig til å våkne og spørre: Hva i all verden var det her? Videre – Det er et paradoks, at noen av Norges mest selgende band, nemlig prog-rock-band som Airbag, Wobbler, Circus Maximus osv., ikke blir invitert til Øya og lignende. eller nevnt i den større musikkpressen. Karisma Musik er en label som har vokst seg store de siste årene og de fleste av deres artister, selger langt flere plater enn de fleste andre artistene i Norge, uten at det blir lagt merke til. Det minner om det totale neglisjeringen av norsk black metall på 90-tallet, som viste seg å være en av Norges største eksportører ev kultur og musikk.
Om Øya skal forsvare sin posisjon må den våge å fornye seg selv og tørre å booke artister utenfor sin egen komfort sone. Etter så mange år er det kun ved å gjenskape seg selv og pløye ny mark at en viser at en vil være aktuell også i morgen og om noen år. Med så mange trygge bookinger som en gjør hvert år, blant annet ved å booke igjen artister som allerede har vist å fungere, burde en ha rom til å prøve ut helt nye band og sjangre. Festivalen favner veldig bredt allerede…
Når en i tillegg bruke store ressurser på store sceneproduksjoner som Amfiet, er det en god grunn for å booke band som man finner innen prog-rocken. For eksempel vil jeg tro at band som Airbag med noen av Bjørn Riis – artist page sololåter vil kunne skape en storslagen konsert, musikalsk, visuelt og lydmessig som vil få publikum til å føle at himmelen faller ned… Amfiet står der, bruk det til artister som passer og klarer å fylle formatet
Tusen takk til Øyafestivalen – Takk for i år. Takk Claes Olsen & Co på booking. Vi sees neste år, mest sannsynlig! Takk, takk for det dere gjør for Oslo, for norsk musikk, for oss får oppleve www.oyafestivalen.no nok en gang!
PS! Fem dager med musikk gikk overraskende raskt, også for en middelaldrende mann på over 50. Har hørt og sett 25-30 ulike band og gått 6 mil disse dagene. Stort sett kost meg. Nå er det tid for hvile!
Anmeldelser:
https://gaffa.no/…/2022/august/koncerter/kongene-av-norge/
https://p3.no/det-perfekte-punktum/
https://underdusken.no/…/magnus-anmelder-oya…/304705
https://www.dagbladet.no/kultur/en-seig-materie/76886998
https://gaffa.no/…/koncerter/korrekthetens-yppersteprest/
Siste kommentarer