Etter himmelfarten med Nick Cave var det tid for å stige ned igjen på Jorden på på den tredje dagen… Men det varte ikke lenge før Dagny fyrte opp raketten og Suede tok den videre til himmelsk allsang. Hvor skal der her ende?
The Switch – Poprock med mange artige krumspring som kunne ha fungert bra. Lett og ledig sommermusikk med gode melodier og arrangement. Men den dårlig lyden ødela så mye at det var ikke lett å få noen stor opplevelse ut av denne konserten. Beklager.
Molchat Doma fra Hvite-Russland var dagens overraskelse som leverte heftig synth, darkwave, postpunk med nydelig vokal som sang strålende på Russisk. Låtene fløt bra og innimellom svært dansbar musikk. Jeg tror gode gamle Tom Kalstad satte pris på den bookingen…
Amason fra Sverige var dagens skuffelse. Lett pop med mange dyktige musikere kjent fra andre store svenske band leverte intetsigende låter som gled forbi uten at man helt merket hvor de ble av. Teknisk sett leverte de utmerket, men det manglet den ekstra spissen som gir bandet identitet, egenart.
Dagny – Det tok av fra begynnelsen av! Heftig Nordlandsk sommerpop på internasjonalt nivå. Den unge artisten har en eiendommelig vokal som passer svært bra til musikken hun lager – Catchy låter, gode melodier og en tydelig beat. Noen vil si at hun leverte en mer rocka variant i dag. Bandet spilte bra, Dagny sang energisk og drivende godt og fikk publikum med på allsang. Pyroteknikken og sceneshow var forrykende.
Bright Eyes – En virkelig perle av et band innen indie-sjangeren som leverer klassisk rock, sing-songwriter, country og ameicana i en herlig blanding. Conor Oberst er en fenomenal låtskriver som skriver stadig nye låter fra en tilsynelatende utømmelig kilde. Bandets leder og vokalist ledet bandet trygt igjennom konserten, her og der med små anekdoter. Det er absolutt et band jeg vil høre mer av da man fikk en opplevelse av at konserten var altfor kort.
Suede – Dagens definitive høydepunkt – Britpop-rock på sitt beste fra 1990 tallet som viste at de er fremdeles aktuelle etter 25 år på scenen. Vokalist Brett Anderson var i fantastisk storform og fyrte løs med en ekstrem energi fra begynnelse til slutt. Den ene gamle slageren trillet ut fra start og Øya-publikummet var velvillig med på allsang. Suede spilte både gamle og nye låter hvor de på mesterlig vis tok det umerkbart ned med rolige ballader midt i settet før de fyrte det opp igjennom på slutten Bandet leverte på alle mulige måter som forventet.
Dagen var solfylt og behagelig på Øya. De sliter dessverre med lyden i Amfiet tidlig på dagen når det er lite folk og lydbildet ikke er justert tilpasset mindre band på scenen. Men ellers fungerer det organisatorisk utmerket – Øya ruller. Men jeg lurer fremdeles på om pyroeffektene er økologisk og laget av biologisk materiale. Det luktet parafin eller noe sånt… Dagens stunt var det Dagny som stod for da hun brått dukket opp på en kasse en meter fra undertegnede midt blant publikum.
Nå teller vi ned til siste dag på Øya – Det blir nok en myk landing med blant annet franske Alcest…
Siste kommentarer